Bilde over: Lulu leker i snøen i en god og varm hjemmestrikket ullgenser. Selv om tibben har god pels, er de små hunder. Er det kaldt har også de behov for litt ekstra beskyttelse.

Hunden

Det er lett å tenke at vinteren ikke er noe problem for våre firbente venner, de har jo pels. Men det finnes mange typer pels, og ikke alle isolerer like godt kulda. Pelsen som egner som vinter har tykk underull med dekkhår, og de er ekstra lodne på utsatte steder som ører, buk, testikler, poter og halen.. Man må også ta hundens størrelse og alder med i beregning. De aller fleste hunder vil få det bedre med litt bekledning om vinteren. Noen hunder, som de helt korthårede, trenger et tykt, varmt dekken. De med bedre vinterpels trenger kanskje bare et tynt, vind- og regntett dekken som ekstra beskyttelse ved vind og regn. Hvis hunden din slår seg vrang med dekken kan du prøve myke gensere, de er ofte mer behagelige for hunden. Eller bare stå på ditt og ikke gi etter for furtingen 😉

Potene trenger også litt ekstra omtanke om vinteren. Skal man på langtur er potesokker lurt. Mange steder saltes også veiene mye, noe som kan gi tørre og såre poter. Smør derfor potene ofte om vinteren for å ta var på tredeputene, og samtidig se etter skader.

På bildet til venstre ser vi Lulu, en tibetansk spaniel på 5 år. Tibben har god vinterpels, men de er små hunder, noe som gjør dem mer utsatte for varmetap enn større hunder med samme type pels. Lulu var en vintervalp som elsket å leke i snøen, så hun lærte tidlig at hun måtte ha på seg genser. Siden hun lærte dette som valp opplever vi ofte at hun ikke vil gå tur uten å få på seg en genser hvis hun ikke er fornøyd med været. Der vi bor salter de ikke, men Lulu bruker alikevel potesokker hvis vi skal på lengre tur, og tredeputene smøres et par ganger i uka. Har vi vært på et sted det saltes på veien sørger vi for å skylle potene før leggetid, og smøre de godt når vi står opp. Siden vi venter med potevasken til kvelden så har vi ingen risiko for at hun må ut på do med våte poter.

Katten

Katter er generelt dårligere egnet for kulde enn hunder. De fleste katteraser har opprinnelse i varme land, noe som gjør at pelsen beskytter mot varme. Dette gjør at kattepelsen holder dårlig på varmen, og de er svært utsatt for alvorlige frostskader. Hvis katten din får være ute er det viktig at den har tilgang til et varmt sted. Enten ved hjelp av en katteluke slik at den selv kan gå inn når den fryser, eller ved å lage til en varmeplass ute der den kan søke ly. Er det virkelig kaldt er det best å holde pus inne for å være på den trygge siden.

Katten min, Neo, ble født i Spania. Pelsen hans kort og glatt, og absolutt ikke egnet for norske vintre. Men han elsker også å være ute, og driver alle til vanvidd hvis han ikke kan velge selv om han skal være ute eller inne. Han har derfor egen katteluke (med mikrochip slik at jeg ikke får besøk av andre dyr) slik at han kan gå inn og ut som han vil. I tillegg har vi en benk med skinnfeller under taket ved inngangspartiet slik at han kan ligge lunt og holde utkikk hvis han ønsker det. Vi har også satt opp et eget lite kattehus i hagen som han kan bruke hvis det passer ham bedre. Dette står lunt til, ikke direkte på bakken og har varme pledd. På ekstra kalde dager låses jeg likevel luken.

Neo

Bilde over: Pelsen til Neo er kort og glatt noe som gjør den dårlig egnet for norsk vinter. Kattepelsen er designet for å beskytte mot varmen, ikke holde på den.